Displaced Persons (DP)

3.500 polnische und baltische Staatsangehörige in der Kurhessenkaserne

Die Kurhessenkaserne wurde ab Kriegsende Internierungslager für polnische und baltische Staatsangehörige (Displaced Persons). Es trug von August - Juni 1946 die DPAC-Nr. 291 (DPAC = Displaced Persons Assembly Centre), von 1947 - Mai 1949 die Nr. 49/291 und von Mai - Juni 1950 nur die Nr. 49.

Hintergrund:


Der Begriff "displaced" wird im Englischen für eine Sache verwendet, die sich an einem Ort befindet, an die sie nicht gehört. Die Westalliierten hatten daraus den Verwaltungsbegriff "Displaced Persons" gebildet. Er bezeichnete nichtdeutsche Zivilpersonen, die 1944 nach der Landung in der Normandie in den von Deutschen eroberten Gebieten und in Deutschland selbst befreit wurden, insbesondere Zwangsarbeiter und Häftlinge aus den Konzentrationslagern. Die "DPs" wurden in Lagern, Kasernen, Schulen pp. untergebracht.

In Deutschland selbst wurden ca. sieben Millionen solcher "DPs" vorgefunden. Sie waren während des Krieges aus allen Teilen Europas verschleppt worden.

Die Alliierten wollten die "DPs" möglichst schnell in ihre Heimatländer zurück führen. Bis Ende 1946 kehrten auch die meisten von ihnen zurück. Die anderen wollten oder konnten Deutschland infolge unkalkulierbarer Risiken in ihren Heimatländern bzw. physischer und psychischer Erschöpfungszustände nicht verlassen. In den Lagern herrschten allerdings katastrophale Lebensbedingungen. Es kam infolge des engen Zusammenlebens verschiedener Volksgruppen zu Spannungen, schlechte Versorgung und unzureichende Hygiene waren bald unerträglich. Die Lager mussten auch wegen der Seuchengefahr umzäunt und bewacht werden. Die Befreiten fühlten sich wieder wie Gefangene. Erst nach und nach entspannte sich die Situation.



Es liegt ein Bericht eines Angehörigen der norwegischen Brigade 471 vor. Diese Brigade hatte im April 1947 den Auftrag, das Lager in der ehemaligen Kurhessen-Kaserne, das von einem polnischen Kommandeur geleitet wurde, nach Mördern, Räubern und Dieben als auch Diebes- und Raubgut, Waffen, Munition pp. zu durchsuchen:

Brigade 471: Spesielle aksjoner

Tor Georg Monsen forteller om en operasjonen mot de tidligere politikasernene i Hann-Münden hvor det var forlagt ca 2600 tidligere nazi-polakker, samt ca 600 kvinner og barn, og med en polsk kaptein som kommandant:

Etterretnings rapporter fortalte at leiren huset både mordere, tyver, ransmenn og andre ettersøkte. En britisk avdeling hadde tidligere etter oppdrag fra Military Government, prøvd å ta seg inn i leiren for å ransake denne og arrestere de ettersøkte personene, men var blitt møtt med ild og tap av liv. Siden Hann -Münden nå lå innenfor Bn 2s ansvarsområde, ble oppdraget gitt til denne bataljonen i begynnelsen av april, og var altså årsaken til den forserte treningen i å rydde leir og kaserner. Mandag 16. april 1947 ble tjenesten gjennomført som vanlig i henhold til dagseddel i de enkelte kompanier. Etter middag slappet de fleste av på forskjellig vis. Om kvelden, omkring kl 2100, ble det innført portforbud for alle, også sivilt tysk personell som ennå ikke hadde forlatt leiren etter dagens arbeid. Vaktholdet ble forsterket slik at ingen skulle kunne komme inn eller ut av leiren. Samme kveld ca kl 2300 ble alt militært personell i bataljonen, bortsett fra kommanderte, beordret til å møte i Ridehallen (Ekserserhallen). Der stod en jeep oppstilt med lysene mot en svær kartplansje over leiren i Hann-Münden hvor de enkelte kasernene, gjerdet, vakten m v var avtegnet. Bataljonssjefen innledet og forklarte at bataljonen hadde fått i oppdrag å gjennomsøke leiren for å arrestere ettersøkte personer og ransake kasernene, samt leirområdet ellers etter våpen, ammunisjon, unaturlig meget vin, brennevin, sigaretter, ferske kjøttvarer over 2,5 kg, klær og annet som kunne tenkes å være tyvegods. Han nevnte også britenes tidligere forsøk som endte med tap av liv, og presiserte at han ikke ville komme tilbake til Norge med drepte soldater. Han ga derfor klar ordre om at det skulle skytes for å treffe, dersom noen gjorde våpen. Bataljonens nestkommanderende forklarte detaljene i operasjonen som hadde fått navnet «NYCO», hvoretter styrken ble sendt på kasernene for klargjøring av våpen, bekledning og utrustning etc. Etter å ha gjort klar i henhold til ordre, bl a inntatt et ekstra kveldsmåltid og sørget for nistepakke, stilte bataljonen kompanivis og ble organisert i grupper/gjenger slik. a. Forpatrulje til avvæpning av vakten. b. Gruppe til omringing av leiren utenfra. c. Hovedstyrken. Gjenger til omringing av kasernen utenfra. Gjenger til avskjæring i hver etasje. Ryddegjenger til hver etasje. d. Minesøkergruppen bestående av: ingeniørtropp fra ingeniørkompaniet på ca 50 mann under ledelse av løytnant Knut Strømberg, Bataljonens stormpionertropp. Alle hadde skarpladde våpen, bortsett fra ryddegjengene. I disse var det en gjengsjef (fenrik/sersjant), en korporal og 2 - 3 menige. Bare korporalen var væpnet med Sten maskinpistol påsatt fylt magasin for å dekke de andre under kroppsvisitasjon og ransakingsarbeidet. Kjøretøykolonnen var gruppert taktisk med henblikk på gjennomføring av oppdraget. Bataljonen stilte til siste inspeksjon 17 april kl 0100 og lastet opp på egne og transportkompaniets kjøretøyer kl 0130, Kolonnen forlot leiren i Höxter kl 0200 og kjørte hele resten av natten sydover langs Weser til Hand-Munden. Det var en råkald aprilnatt, ikke minst gjorde frostrøyk over elven morgenen kald. Farten i aksjonen skapte overraskelsen. Klokken «H» var kl 0530, før nazipolakkene var våkne. Da kjørte første bil inn porten med bataljonens nestkommanderende som sammen med skarpskytterlaget avvæpnet de polske vaktene før noen av dem rakk å sette seg til motverge. Samtidig kjørte de neste kjØretøyene til utpekte posisjoner på utsiden av leiren og lastet ut. Ved kjøretøyenes bråstopp hoppet soldatene ut, løp til neste hjørne av gjerdet og sørget i løpet av minutter for å sperre enhver adgang til og fra leirområdet. De øvrige kjøretøyene fortsatte kontinuerlig til utpekte kaserner i leiren. Disse kjøretøyene var opplastet på en slik måte at ryddegjengene satt innerst, deretter gjengene som skulle sikre/avskjære korridorene i hver etasje og ytterst gjengene som skulle omringe vedkommende kaserne på utsiden. Utenfor kasernen hoppet alle ut, kasernen ble omgående omringet utenfra, og en soldat med skarpladd våpen i hver ende av korridorene sørget for at ingen kunne komme ut av rommene. Mens kasernene ble besatt på denne måten, søkte ryddegjengene dekning inntil kaserneveggen og ventet på klarsignal. Hele omringningsoperasjonen tok bare noen minutter og sperret bokstavelig talt polakkene inne på deres rom. En som befant seg på kasernens toalett ved iverksettingstidspunktet, måtte være der i flere timer før det hele var over. En annen åpnet et vindu i kasernen og fikk straks ordre av vaktposten utenfor om å lukke det. Da han ikke lystret momentant, smalt varselskudd i taket innenfor så murbitene fløy mellom veggene. Vinduet ble lukket meget hurtig. Ryddegjengene hadde antagelig den hardeste oppgaven. De måtte inn på de enkelte rommene, kroppsvisitere innboerne med dekning fra korporalen med maskinpistol og gjennomsøke alle skap, køyer og annet inventar, vedstabler mm. Det kom atskillig frem i dagen, både av våpen, ammunisjon, vin, brennevin, sigaretter, mat, klær og annet tyvegods. Bi a kom en korporal løpende med maskinpistolen i ryggen på en fyr som transporterte sats og hjemmebrentapparat på en trillebør. Han måtte stå til rette overfor CCG-personellet i vaktstuen. ingeniørtropp ble biltransportert fra sin garnison i Holzminden uavhengig av infanteribataljonen. Troppen hadde i oppdrag å visitere kvinner og barn ved hjelp av minesøkere. Det skjedde i gymnastikksalen med bataljonens feltprest som vitne, En del kvinner og barn i en av kasernenes toppetasje ble kroppsvisitert på stedet, antagelig fordi de ikke var oppegående på grunn av sykdom eller graviditet. Bataljonens stormpionertropp undersøkte også med minesøkere mistenkelige steder ute i leiren, hvor våpen og andre gjenstander kunne vært nedgravd. Operasjonen pågikk hele dagen til langt på ettermiddagen. Etter hvert som kompaniene avsluttet oppdraget, ble de marsjert til en idrettsplass ved elven Weser hvor en forsinket lunsjpakke kunne inntas til medbrakt containerdrikke. Før bataljonen og ingeniørtroppen returnerte til sine garnisoner, måtte den polske leirkommandanten gå langs rekkene sammen med bataljonssjefen for å kontrollere at ingen hadde fått med seg noe urettmessig. Etterpå måtte han avgi en skriftlig erklæring om at aksjonen var utført hensynsfullt og uten episoder av noe slag. Omkring kl 1700 var personellet tilbake i garnisonene, - slitne, men med større selvtillit. De hadde klart å gjennomføre et oppdrag i konkurranse med profesjonelle britiske soldater som hadde måttet gi opp for skyting og med tap av liv. Om aksjonen skrev sjefen for Headquarters Military Government Hildesheim til sjefen for Tysklandskommandoen:

«I wish to express to you my thanks for the excellent and successful conduct of the search of the DP Camp KURHESSEN KASERNE, HANN-MüNDEN, which has been carried out by your2nd Infantry Bn on 17April1947. Allmy Public Safety Officers who took part in the raid were aggreed that the conduct of the Norwegian troops was exemplary and it was thanks to their energy, keenness and well diciplined action that the operation was so successful. I should be grateful if you would pass on my compliments and thanks to Lt col Løvlie and the officers and men under his command.»

Hentet, med tillatelse fra forfatterene, fra boken "De norske styrker i Tyskland 1947-1953 Fra okkupasjon til forsvar av tysk jord" av Olav Breidlid og Ernst Olav Bjørkevik.


Quelle: https://itjenestefornorge.no/bidrag/43


Übersetzung aus dem Norwegischen (PDF-Datei)


zurück "Kaserne"      zurück "Historie"      Home      Top